Leita frttum mbl.is
Embla

Bloggfrslur mnaarins, mars 2014

Glsileg kosning ?

etta var glsileg kosning N.Kreu, Kim var einn framboi og fkk bara ll atkvin. Ni sem sagt 100% fylgi. Hann hefur sjlfsagt lrt essar knstir af Staln, en hann var mjg snjall svona sjnhvefingum.

Staln fkk altaf 100% og ttakan var valt s sama 100 prsent. S saga er af Staln, a eitt sinn egar kom a kosningadegi var einn aldraur kjsandi kjrdmi Stalns orinn rmliggjandi, og komst hvergi til ess a kjsa vin sinn. fkk hann ttingana til ess a bera sig sjkrabrum til kosningastaarins, svo a hann gti kosi sinn elskaa foringja. a gekk og hann bjargai kosningunni, ... allir kjrdminu nu a kjsa og Staln fkk - (aldrei essu vant ? ... skrti ?), ... ll atkvin og ni ar me snu 100 prsent kjrfylgi.

Hvenr kemur a v a vi sjum Mbl. svipaar frttir af slendsku, ... "stjrnmlaforingjunum", ... ?


mbl.is Kim Jong-un var kosinn ing
Tilkynna um vieigandi tengingu vi frtt

Hvernig m gera einfalt ml flki ?

Mli snst um a a draga til baka, lglega umskn, ... (a mnu mati), ... umskn um a sland ski eftir inngngu inn rkjasambandi, "Evrpu Sambandi", (ESB). European Union, (EU).

Ef a er rtt, a lglega hafi veri stai a essari umskn, og a hn (umsknin) hafi veri lglega undirritu og send til "ESB", virist ekkert liggja beinna vi en a, a Alingi geri nausynlegar samykktir til ess a draga umsknina til baka lgformlegan htt.

m lka halda v fram, a a hefi tt a vera bi, fyrir lngu, a f umsgn dmsvaldsins um a, hvort essi umskn hafi egar upphafi fari skjn vi lg, og, ef s hefi veri niurstaan hefi mli veri krt til ess a f rskur fyrir Landsdmi.


mbl.is Engin niurstaa af fundi formanna
Tilkynna um vieigandi tengingu vi frtt

a er kllun Alingis a afnema "STRAX" vsitlutryggingar lna, og samykkja n lg ar um, - a mnu mati.

N er vinstri stjrnin horfin, ... essi sem kallai sig "stjrn alunnar", ... en sem mr virist a hafi stjrna meira eftir kennisetningum Karls Marx og kommnistmanns, - en ef fari er eftir kennisetningum Marx, er alan einskis metin og ftum troin.

Voru ssalistarnir rkisstjrn Samfylkingarinnar og Vinstri Grnna ekki a tala um a sl "skjaldborg" um heimilin, eim til varnar, ea hva?

En sta ess slgu eir "skuldaborg" um heimilin landinu ar sem alan er inniloku og varnarlaus, og er nnast sem bundin hndum og ftum skuldaklafa hinnar brjlislegu og kolrngu vsitlutryggingar lnum til heimilanna landinu.

Afleiingin er s a gegnum rin hefur fjldi fjlskyldna tapa llum eigum snum, birnar veri settar uppbo og flestar lent eigu lnardrottnanna sem eiga hseignir sundatali. Hs sem standa au og notu, og a v er virist eim eina tilgangi a valda skorti hsni, og halda uppi yfirveri og flsku fasteignamati hseigna.

En me ofmati fasteigna er fremur hgt a rttlta ofurln og elileg vaxtakjr. Me v er einnig skapaur rstingur rf til ess a byggja n hs, sem rauninni engin rf er fyrir, ar sem ng er til af auu notuu hsni. Of htt fasteignamat leiir jafnframt til hrri fasteignagjalda og skatta, til rkis og sveitarflaga, en sem yngja enn frekar skuldsettum heimilum og rra ar me, enn frekar lfskjr almennings, - (jafnt eirra sem skulda og eirra sem skulda ekki).

Kosi til Alingis og n rkisstjrn myndu.

En n er komi ntt Alingi og n stjrn skipu ingmnnum sem fyrir kosningarnar tluu fjlglega um nausyn ess a - "rtta stu heimilanna" - ea - "a a yrfti a grpa til agera vegna skuldavanda heimilanna" - ea - "fella niur skuldir heimilanna" - og fleira eim dr, ... hva svo sem tt var vi me v. Enn sem komi er blar ekkert efndum eim loforum.

N er samkvmt njustu frttum a dma, - (einu og hlfu ri "eftir" a loforin voru gefin), - eru rherrar a tala um a "kannske" veri eitthva gert sumar. (Hvort a er sumari 2014, ea eftir rj r veit enginn).

a vekur neitanlega upp grunsemdir um a ekkert jkvtt eigi a gera mlunum. Heldur eigi einungis a lta tmann la og sj hvert heimili af ru vera gjaldrota, ... sj hvert heimili af ru brenna upp vertryggingarblinu, ... vertryggingarblinu sem sjlft Alingi tendrai snum tma.

Kjsendur voru a leitast vi a velja ntt flk ing eirri von a njir menn myndu ora a takast vi essi vandaml. Ef Alingi kemur ekki me frumvarp um afnm vertryggingarinnar, n allra nstu dgum, m bast vi a a fari a dimma miki yfir hugum flks, - a er kjsendanna landinu, - um a, hvaa menn eir (kjsendurnir) voru eiginlega kjsa yfir sig sem sna trnaarmenn.

Fari svo a Alingi geri ekkert, er essi stjrn og ingmeirihluti ekki einskonar framhald af fyrri ssalistastjrn, - sem sagt, essi nja stjrn Framsknarflokks og Sjlfstisflokks me Sigmund Dav Gunnlaugsson og Bjarna Benediksson fararbroddi, s raun n ssalistastjrn, ... einskonar vinstri stjrn nmer tv ?

Rkisstjrnin sitji svo bara og bi, - lti tmann la og geri ekki neitt, - efni ekki lofor sn og alan veri fram hlunnfarin.

Allar vsitlutryggar skuldir veri reiknaar a nju.

F ekki allir s a a verur a afnema essar vsitlubindingar lnum og bakreikna allar afborganir og vexti langt aftur tmann, a minnsta aftur til rsins 2001, og ef til vill enn lengra aftur tmann. Vi endurtreikning lnanna - (fr eim tma sem Aingi kveur), - veri fyrst fjarlgir allir treikningar samkvmt vsitlum, og stainn reiknair einfaldir vextir, ... til dmis fjgur prsent, ofan hfustlinn fr eim sama tma, - (til handa lnveitandanum), - ofan hinn ntreiknaa hfustl. Lntakandinn fi greidda til baka peninga sem voru ofgreiddir.

Hagsmunasamtk Heilmilanna telja a essi vsitlutryggu ln su, n nokkurs vafa, lgleg allt fr rinu 2001, og ef til vill miki lengra aftur tmann. Samkvmt v arf a endurreikna ll ln fr eim tma, og endurgreia lnegum allt a f sem lglega hefur veri af eim teki.

a er mitt mat a essar vsitlu-reiknireglur su andstu vi slendsk lg og slendska stjrnarskr og standist ekki heldur almennar velsmis- og siareglur. Og svo er a spurning til vibtar; - er a hugsanlegt a etta s einnig brot aljalgum ?

Alingi verur a taka essum mlum me v a setja lg sem fyrirskipa endur-treikning allra tlna sem bundin voru vi treikninga samkvmt vsitlu.

Hugsanlegt form endurreiknings.

Vafalaust m endurreikna essi vstlubundnu ln me mismunandi mti. er a einnig matsatrii hversu langt aftur skuli endurreikna lnin. En, - enn og aftur er a Alingis a meta a sem rtt er, og sem margbi er a lofa, og setja n lg samkvmt v.

En a er mn persnulega skoun a vi endurtreikninginn veri byrja v a finna hverjar voru eftirstvar "hfustls" lnsins, a er eim degi, (upphafsdegi), sem Alingi kveur a mia skuli vi. San veri byrja a endurreikna lni vi nsta greisludag lnsins, (eftir upphafsdaginn) og veri s krnutala, sem lneginn greiddi sem niurgreislu af hfustl, ( eim mnui), dregin fr hfustlnum, sem lkki um upph. San veri reiknair 4% rsvextir (til handa lnsveitandanum) af hinum ntreiknaa hfustl.

N kann lntakandi a hafa greitt meira essum degi heild, (a er meira en niurgreisluna, pls hina nreiknuu vexti) og kemur allur s mismunur sem endurgreisla til lntakandans. Engin frekari greisla ea gjld veri tekin af lntakandum ennan greisludag, hvorki formi vsitlu, skatta ea gjalda af neinu tagi, hvorki til rkis ea sveitarflaga.

Me essari smu reiknireglu skal san reikna fram, fr mnui til mnaar, - allt til dagsins dag, - og ofgreiddur mismunur btist vi til endurgreislu til lntakandans og mtti kalla a srstku nafni, til dmis "endurgreislusj" nafni lntakandans.

Me hvaa htti skal endurgreitt.

Me hvaa htti essi endurgreisla fer fram, er aftur matsatrii.

Endurgreisla eirrar upphar sem kann a hafa safnast saman vi ennan nja treikning "endurgreislusjinn" er til dmis hgt a greia til baka einu lagi. (Til dmis, ar sem skuldari hefur tapa hseign sinni.)

Anna form endurgreislu gti veri me eim htti a afborganir, og 4 prsent vextir, nstu mnaa veri dregnar fr "sjnum" ar til a hann vri a fullu uppnotaur. Enn ein lei vri s a lntakandinn hefi val og gti nota alla, ea hluta af upphinni, til frekari niurgreislu hfustlnum.

llum lnastofnunum veri fyrirskipa me lgum a endurgreia lntakendum mismuninn, og eir sem hafi tapa hseignum snum fi snar hseignir til baka, (ar sem a kann a vera hugsanlegt, - ea mgulegt).

Lfeyrissjirnir.

Allt f lfeyrissjunum, bnkum, sparisjum og tryggingaflgum er raun og veru eign almennings landinu, og er a f raun eitt hundra ra uppsafna sparif jarinnar.

er reynt a rttlta vsitlukerfi me v a halda v fram a a s nausynlegt fyrir lfeyrissjina, en er a rtt ? g tel a a s alrangt. Og ef a vri n rtt, - hvers vegna er sagt a a urfi a "hkka" a sem menn eru skikkair (neyddir) til ess a greia inn essa lfeyrissji og fara r 12% upp 15,5%, sem er nr 30% prsent hkkun ? Til hvers, ... hver er meiningin ?

Vita er a lfeyrissjirnir eru a safna hemju fjrmunum umfram rf. Til hvers er veri a safna llum essum fjrflgum ? Er ekki skynsamlegra a lkka inngreislur og auka tgreislur til ess a meiri jfnuur nist ?

Hvers vegna eru tgreislur til lfeyrisega ekki hkkaar, ... til dmis tvfaldaar, (tmabundi), ... til ess a minnka essa ofursfnun lfeyrissjanna ? Svo og, ef etta kerfi er svona "yfirmta gott", hversvegna er essi lgbundna greisla ekki lkku samrmi vi etta "frbra vsitlukerfi" ? Hvers vegna m ekki "lkka", ... n egar, um tiltekinn tma, ... til dmis 5 prsent a sem menn eru ltnir borga essa lfeyrissji dag. Ellegar, - til dmis, - a allar inngreislur veri stvaar eitt r ?

Ea, ... er veri a efna nja "blu", ... ntt efnahagshrun ?

Eru essir peningar lfeyrissjanna, ekki lgmt eign launeganna landinu ?

er a sem kalla er "vibtar framlag" lifeyrisji af hlfu atvinnuveitenda, ekkert anna en laun vikomandi starfsmanns og er ar me hrein eign launegans. A halda fram einhverju ru er flsun, a mnu mati, og til ess gert a rttlta a atvinnurekendur taki tt stjrn lfeyrissjanna, en g tel a atvinnurekendur eigi ekki a koma nlgt stjrn lfeyrissjanna. Aftur er a knnu Alingis a breyta essu me lagasetningu.

Og svo er a stra spurningin, ... hver er hinn raunverulegi eigandi peninganna lifeyrissjunum ?

a er a mitt mat, a hver s sem leggur f lfeyrissj, - a s hinn sami eigi sitt framlag a fullu snum eigin reikningi. egar ar a kemur taki lfeyrisegi t af snum reikningi, eftir srstkum reglum, en eftir frfall lfeyrisegans gangi afgangurinn af reikningnum til erfingja.

Stareyndin er auvita s, sem g tel a allir geti s, a eins og lfeyrissjirnir hafa veri reknir, ... me essum (a mnu mati) lglegu vsitlu- og vertryggingareglum, ... eru lfeyrissjirnir str blettur jflaginu, og er ef til vill besta leiin r essu a leggja niur alla essa lfeyrissji me v a sameina einn sj.

nnur lei er hugsanleg, ... og kannske er a eina hugsanlega leiin, ...og hn er s, a allir lfeyrissjir veri yfirteknir me srstkum neyarlgum fr Alingi, ... sem sagt, - allir sjirnir veri yfirteknir me lgum, ll ggn tekin og stjrnendum sjanna sagt upp strfum.

Lokaor.

Flki landinu sjlft peninga sem a vinnur fyrir og a ra v sjlft hvernig a noti sna peninga, svo og inn hvaa sji (sparisji, lfeyrissji) a leggi sna peninga til geymslu og vxtunar.

Tryggvi Helgason.



mbl.is Leirttingafrumvarp lokametrunum
Tilkynna um vieigandi tengingu vi frtt

Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband